Krav til parkering

i kategorien Bygging Publisert . Sist endret .

Brukervurdering: 0 / 5

Stjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktiv

I kommuneplanen for 2015-2027, pkt. 2.8 beskriver vi kommunens krav til antall bil- og sykkeloppstillingsplasser for forskjellig type bebyggelse.

PARKERING (PBL §§ 11-9 NR. 5 OG 28-7) >>

  1.  Parkeringskrav er angitt for følgende soner, som vist på kart under: Indre sentrum, Ytre sentrum og Ytre sone. 
  2. parkeringssone
  3. Ny parkeringsplasser i Indre sentrum

    I Indre sentrum skal nye parkeringsplasser etableres i større fellesanlegg, fortrinnsvis i fjellanlegg eller under bakken.
  4. Plassering av parkeringsplasser

    Parkeringsplasser skal i utgangspunktet opparbeides på egen grunn, eller gjennom tinglyst avtale på areal i nærmiljøet. Dette arealet skal maksimalt befinne seg 300 meter fra den boenheten, eller maksimalt 300 meter fra det næringsarealet som utløser parkeringskravet.
    Formell avkjørselstillatelse til parkeringsområdet er et krav. Avstand mellom parkeringsplass på tinglyst areal i nærmiljøet og den boenheten eller det næringsarealet som utløser kravet, skal måles i gangavstand langs offentlig vei til innkjørsel til parkeringsarealet.
  5. Krav til parkeringsplasser iht. tabell:

    • I felles parkeringsanlegg skal det være plasser med løsning for standard lading av EL-bil. Disse plassene skal være tilgjengelige for alle brukere av anlegget.
    • For andre typer bygg og arealbruk/anlegg enn opplistet i tabell, for eksempel barnehage, institusjoner, hoteller, restauranter gjelder samme krav som for kontor, industri og lager.

    BygningstypeIndre sentrumYtre sentrumYtre sone
    Boenheter <80 m² 1 (2) 1,25 (1) 1,5 (1)
    Boenheter >80 m² 1 (3) 1,5 (2) 2 (2)
    Forretning 2 (2) pr. 100 m² 2 (2) pr. 100 m² 2 (2) pr. 100 m²
    Kontor/industri/lager 1 (2) pr. 100 m² 1 (2) pr. 100 m² 1 (2) pr. 100 m²
    Serviceanlegg/ferieleiligheter 1,5 1,5 1,5
    Hytte/fritidsbolig 2 2 2
    Idrettsanlegg 0,2 pr. tilskuerplass 0,2 pr. tilskuerplass 0,2 pr. tilskuerplass
    Båtplasser     1/6 pr. båtplass *
  6. * Unntak for dette kravet når båtplassene er knyttet til bakenforliggende boligeiendommer. Arealberegning basert på bruksareal (BRA) i Norsk Standard 3940. Tall i parentes gjelder for sykler.
  7. Parkeringskrav ved store/komplekse saker

    For svært store og/eller komplekse saker må parkeringskravet vurderes konkret i plan-/ byggesaken. Blant annet bygg i kategorien skoler, idrettshaller, forsamlingshus, kollektivknutepunkt og lignende krever slik særskilt vurdering.
  8. Tilleggskrav ved næringsareal og publikumsbygg

    For næringsareal og publikumsbygg skal det være avsatt areal for scootere, mopeder, MC osv. Behov og areal vises i forbindelse med godkjenning av utomhusplan i byggesak.
  9. Krav til Universelt utformede parkeringsplasser

    For alle typer arealbruk gjelder følgende minimumskrav:
    • 0-5 parkeringsplasser: Ingen krav til universelt utformede plasser.
    • Mer enn 5 parkeringsplasser: 8 % av parkeringsplassene skal være universelt utformet, minimum 1 plass.
    • Størrelse på universelt utformet parkeringsplass skal være 4,8x6 meter.
  10. Unntak fra pkt. c)

    Dersom det ikke er mulig å opparbeide parkeringsplasser for bil på egen grunn, eller gjennom tinglyst avtale på areal i nærmiljøet, kan det inngås skriftlig avtale med Mandal kommune (MK) for å sikre det nødvendige antall plasser.

    For boliger og næringsbygg, som i avtale med MK får anledning til å benytte frikjøpsordning fra parkeringsbestemmelsene, kreves innbetaling av fastsatt frikjøpssum pr p-plass. Pris for kjøp av slik rettighet fastsettes av MK. Innbetalte midler på frikjøpsordningen settes på eget fond. Fondets oppsparte midler kan kun benyttes til etablering av nye p-plasser/p-anlegg i sentrum av Mandal.

 Les også:

Kommuneplanen 2015-2027

Hvor nærme kan du bygge inn mot naboen, vei med mer?

i kategorien Bygging Publisert . Sist endret .

Brukervurdering: 5 / 5

Sjerne aktivSjerne aktivSjerne aktivSjerne aktivSjerne aktiv

Avstand til nabogrense

Dersom ikke annet fremgår i gjeldene reguleringsplan, skal bygningen ha en avstand til nabogrensen som tilsvarer bygningens halve høyde og ikke under 4 meter.

Kommunen kan godkjenne at bygningen plasseres nærmere nabogrense enn 4 meter når:

  • eier/fester av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke (se skjema under)
  • ved oppføring av garasje, uthus og lignende med grunnflate inntil 50 m².

Teknisk forskrift gjelder fullt ut og brannkrav må være oppfylt der hvor avstandsbestemmelsene ikke overholdes.

Mandal kommune har vedtatt en retningslinje om at bygning ikke kan plasseres nærmere nabogrense enn 1 meter. Dersom nabo samtykker i plassering nærmere enn 1 meter, vil det bli stilt krav om at naboens eiendom kan benyttes i forbindelse med oppføring av bygningen og ved senere vedlikehold av denne. Dette kreves tinglyst som heftelse på naboens eiendom. Tinglysning kan også være aktuelt i andre tilfeller.


Avstand til vei

Der ikke annet fremkommer i gjeldene reguleringsplan, må tiltakets plassering samsvare med veilovens avstandsbestemmelser:

  • 15 meter fra senterlinje kommunal vei
  • 50 meter fra senterlinje fylkesvei eller riksvei (Vest-Agder Fylkeskommune har fattet vedtak om at byggegrensa for en del mindre fylkesveien er 15 meter fra senter vei, ved tvil kontakt kommunen).

For plassering nærmere dette må det søkes dispensasjon.

For bygging av garasje

For kommunale veger har Mandal kommune utarbeidet en retningslinje for garasjer. Hvis porten vender mot veien, skal avstanden til nabogrensa mot vei ikke være under 5 meter. Hvis porten står parallelt med veien, skal avstanden til eiendomsgrense vei ikke være under 2 meter.


Avstand til ledningsnett

Tiltakshaver er selv ansvarlig for at tiltaket ikke kommer i konflikt med kommunens ledningsnett for vann og avløp.


Avstand til høyspentlinjer

Tiltakshaver må selv kontakte strømleverandør for å vite byggeavstand til høyspentlinjer.

Dispensasjon

i kategorien Bygging Publisert . Sist endret .

Brukervurdering: 0 / 5

Stjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktiv

Dersom tiltaket ikke er i tråd med plan- og bygningsloven, kommuneplanen eller reguleringsplan kan det søkes om dispensasjon.

En eventuell dispensasjonssøknad må være skriftlig og grunngitt, jfr. § 19-1. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jfr. § 19-2.

Ved dispensasjon fra loven og forskrifter skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurdering om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt.

Dispensasjonssøknaden bør sendes sammen med søknad om tiltak.

SKJEMA:

Krav til tegningsmateriale

i kategorien Bygging Publisert . Sist endret .

Brukervurdering: 0 / 5

Stjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktiv
  • Tegningene som vedlegges søknaden, skal være i målestokk 1:50 eller 1:100, de skal være fagmessig utført, og leveres i 1 eksemplar.
  • Større tegninger skal være brettet til A4 format, inkludert en 2,5cm bred heftekant, slik at tittelfeltet, som alltid skal plasseres i nedre høyre hjørne, kommer opp.
  • I tittelfeltet skal det oppgis gårds og bruksnummer, adresse, tegningens innhold, målestokk, dato, og den ansvarlige for tegningenes telefonnummer og signatur.

PLANTEGNING:
Plantegninger av alle etasjer skal vises. Bygningens yttermål og ytterveggens tykkelse skal være angitt. Bruken av samtlige rom (f.eks. kjøkken, soverom osv.) med anvisning av rømningsveier må tydelig fremkomme. Udefinerte benevninger på rom, slik som "Eventuelt" og "Disponibelt" aksepteres ikke. Bruksareal for hver etasje skal oppgis. Dette gjelder for både gammel og ny del av bygning ved til- og påbygg.

Ved innvendig forandring i eksisterende bygning må det innleveres plantegning av hele etasjen der forandringen finner sted. Forandringen må tydelig fremgå. Alle rom på planen skal være benevnt med rommenes bruk, og etasjen skal være angitt.

Ved innredning av dusj/WC-rom skal plassering av klosettskål, vask, badekar og dusj være vist.

FASADETEGNING:
Ved nybygg skal tegning av alle fasader foreligge. På disse skal terrenglinjer ut fra fasadene tegnes inn. Både dagens terreng, og fremtidig planert terreng skal framgå. På tomter hvor det er store høydeforskjeller må det i tillegg innsendes profiler.

Ved ombygging, til- og påbygg av eksisterende bygning skal forandringen være tydelig markert og målsatt. Bygningen skal være uttegnet i sin helhet. Ved vindusutskiftning må det legges ved tegning av eksisterende og ny fasade.

SNITTEGNING:
Fri høyde i etasjene skal markeres tydelig. Takvinkelen skal være påført. Det samme skal møne- og gesimshøyde.

På snittegningen (eller fasadetegningen) skal forslag til høyde på topp fundament/topp grunnmur angis entydig. For søknadspliktige tiltak, med krav om ansvarsrett for plassering, skal denne angis i meter over havet, med 1 desimal. For mindre, meldepliktige tiltak, skal høydeforskjell i forhold til eksisterende bebyggelse oppgis. Endelig høyde på topp fundament/topp grunnmur vil bli bestemt av kommunen i godkjennelsen.

Krav til situasjonsplan

i kategorien Bygging Publisert . Sist endret .

Brukervurdering: 0 / 5

Stjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktiv

Som grunnlag for å tegne situasjonsplan kreves utsnitt av kommunens eiendomskart i målestokk 1:500 eller 1:1000. Disse kan fås ved henvendelse til Tjenestetorvet, eller ved utskrift fra Mandal kommunes kartsystem.

KartKLIKK HER FOR Å GÅ TIL KARTET VÅRT

  • Kartene skal være påført gårds- og bruksnummer, dette gjelder også for naboeiendommene. Eiendommer som det er sendt nabovarsel til skal markeres på kartet. Fortrinnsvis skal også høydekoter vises. Kartene leveres i 1 eksemplar.
  • Byggets plassering skal inntegnes nøyaktig, og møneretning på tak skal framgå. Avstand fra veggliv til nabogrenser påføres. Som hovedregel skal vegglivet tegnes inn. Dersom omrisset av bygningen er vist med takflaten på kartet, må vegglivet stiples på situasjonsplanen. Samme krav gjelder for tilbygg og påbygg.
  • Er bygninger revet eller skal rives, skal dette markeres på situasjonskartet med REVET/SKAL RIVES.
  • Atkomst til tomten skal vises. Eventuell ny avkjørsel skal anmerkes særskilt. Bredde og siktlinjer skal være påført. Utenomhusarealet skal tegnes inn med viste biloppstillingsplasser, samt tilstrekkelig areal for snuplass. Eventuell garasjeplassering skal vises.
  • Avstand mellom bygninger skal fremkomme.
  • Støttemurer i forbindelse med terrengbearbeidelse skal tegnes inn, samt skjæringer og fyllinger. For støttemurer må det søkes særskilt etter PBL § 93 nr. a. Se kommunens blankett nr. 72-0556.
  • Større terrengforandringer skal inntegnes med eksisterende koter vist med heltrukken strek og fremtidige koter med stiplet strek.
  • Eventuell forslag om deling av tomt må inntegnes.

Ved søknad som omfatter flere boenheter og ved innredning av loft, kan det også være påkrevd å tegne inn forslag til felles utearealer som f.eks. lekeplass, oppholdsareal, tørkeplass, søppelkasser, sykkelstativ og private gang- og kjøreveger, jfr. PBL § 69.

Beregning av areal på loft

i kategorien Bygging Publisert . Sist endret .

Brukervurdering: 1 / 5

Sjerne aktivStjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktiv

MÅLEVERDIGHET:

Arealer beregnes av måleverdige deler. Et areal er måleverdig når fri høyde er minst 1,90 m og bredden er på minst 0,60 m. Det har ingen betydning om bygningsvolumet er tilgjengelig eller ikke, om det mangler gulv, vinduer, varmeisolering m.m. 


Figur 1 - illustrasjon minste tillatt høyde og breddeDelen med skråtak regnes som måleverdig inntil 0,60 m uten for høyde 1,90 m. (se figur 1). Fri høyde er høyden fra overkant ferdig gulv til underkant av bærende konstruksjoner (for eksempel hanebjelker, steg).

 

 


Figur 1 Minste tillatte høyde og bredde for måleverdig areal


Figur 2 - eksempel på måleverdig arealVed såkalte "falske hanebjelker", dvs. hanebjelker som ikke er nødvendig del av takkonstruksjonens statiske system, skal takhøyden regnes fra overkant ferdig gulv til underkant av bærende konstruksjon (se figur 2).  

                                                                                                             

                                                                                                                                                                                                        

 

 

Figur 2 Eksempel på måleverdig areal (Hanebjelkene er her ikke del av takkonstruksjonens statiske system)

MERKNAD:
Bruk av denne definisjonen avpasses til forskriftskrav og bygningsfunksjon. Ved beregning av BRA – bruksareal – er trappeåpninger, heissjakter, vertikale sjakter og konstruksjoner måleverdige pr. plan selv om de ikke har gulv.

Måleverdig betyr ikke at arealet er i henhold til forskriftenes krav til rom for varig opphold.

(Kilde: Areal- og volumberegning av bygninger - Norsk Standard NS 3940:2007)